50 år med Dag
- De siste årene har jeg tenkt at når jeg er så nær en rekord, så er det artig å stå løpet helt ut, til 70. Dag Johansen Første dagen tenkte han: «Aldri mer!». Alle andre dager tenkte han: «Aldri noe annet!». Og slik gikk, hold deg fast: 50 år! På jobb for Yara. Og ikke nok med dét… - Du, jeg hadde feber en gang for 30 år siden, men da hadde jeg langhelg fra jobb, så det gikk bare ut over meg sjøl! ler straks-70-åringen over kaffebordet. - De rundt meg blir syke, men jeg får det liksom aldri. Så, bortsett fra noen dager da ungene var små, da jeg ble hjemme fordi kona var syk......jeg kan faktisk ikke huske å ha hatt en eneste fraværsdag. Sier han, helt sånn uten videre over bordet. Idet vi prøver å ta inn over oss at han har jobbet her i 50 (!) sammenhengende år...ja, så kan han altså fortelle at det i praksis også er uten sykefravær! - Det blir rett og slett trasig å slutte! Jeg har hatt det fantastisk godt her - har trivdes hver en dag! skifter han tema – sjølskryten står han over.
Dag Johansen
En monsterkarriere Men ja, det er dette denne nyhetsfortellingen skal handle om. At nå skal, eller rettere sagt: nå må Dag Johansen gå av og bli pensjonist. For om noen få dager fyller han 70 år, og selv om han gjerne skulle fortsette, så får han ikke lov, lenger - sånn er reglene. Og Ny Næring får ta en prat, etter det som blir helt dust å kalle en «lang» karriere. 50 år i samme bedrift, på skift 4 i fabrikken - dét er ikke «lenge», det er MONSTERlenge! Husk også at skiftarbeid i prosessindustri – dette sliter beviselig mer på kroppen gjennom mange år enn ordinær arbeidstid gjør. Ny Næring har ingen oversikt, men vi vil si til den som vil finne Dag Johansens overmann eller -kvinne i dette landet: lykke til! - Eneste gangene jeg har tenkt at jeg gjerne kunne sluppet å dra på jobb, det er når det har vært fryktelig bra vær, og at det er mye utendørs jeg skulle ha gjort, hehe! - Når jeg trives så godt, og miljøet sammen med de andre er så trivelig…nei, det blir vemodig og trasig å slutte!
Dag og gjengen i dag: mye humor og stor trivsel har gjort at Dag Johansen aldri har vurdert noe annet enn Yaras fullgjødselfabrikk i Glomfjord. Her sammen med gode og betydelig yngre kolleger – fra venstre skiftleder Jon Inge Drevland, Dag, Lotte Johansen og Eirik Solbakken. Folk, fliring, soving, Yara - Hvorfor har du trivdes så godt? - For det første er det jo folkene - vi har mye humor på jobb, og jeg har kanskje hatt den sykeste humoren, hehe - så ja, vi flirer mye. Og Hydro, nå Yara - dette er en flott arbeidsgiver, og de som mener noe annet, har kanskje ikke vært andre steder! mener Dag, og han sier det sammen med driftskoordinatoren som nå stikker hodet inn døra - Gunnar Midthun. Han også superveteran i fabrikken, men ikke verre enn at det var nettopp Dag som lærte ham mye av det viktigste fra staren. Dag blir savnet, fastslår Gunnar. - Og så har jeg vært heldig, fortsetter hovedpersonen selv. - For jeg har aldri noengang vært plaget med å få sove, verken etter nattskiftene eller noen gang - dette er det jo mange som sliter litt med, spesielt når de blir eldre.
Og aldri syk! Det var den 25. juni 1972 at en 19-åring gikk inn fabrikkportene i Glomfjord for første gang. Samme dato i 2022 - avsindige 50 år senere, går han ut de samme portene for siste gang. Fortsatt utmerket sprek, men ferdig med en yrkeskarriere som vi tipper nesten ingen i dette landet kan matche. - Oppskriften, Dag? - Næh, det er vel ikke noe spesielt. Jeg har trivdes veldig godt, som sagt. På et tidspunkt vurderte jeg offshorejobb, som mange andre gjorde, men det ble aldri for alvor aktuelt. Og når jeg tenker meg om har jeg egentlig aldri vurdert seriøst å gjøre noe annet, når jeg har det så bra her. - Så har jeg også vært heldig med at jeg har hatt bra helse. Jeg vet ikke om dette har noen sammenheng, men jeg har i hvert fall holdt meg litt i form, gått endel i fjellet – og i en periode syklet jeg på jobb. Trivsel, god helse, god søvn, altså. Slik at han for hvert tiår som er gått, har klatret på lista. Altså lista over lange karrierer i gjødselfabrikken. Den lista eksisterer vel strengt tatt ikke, men Ny Næring har tidligere presentert eliteutøverne Ole Gjelseth, Kjell Mevik og Svend A. Olsen, som alle passerte 46 års tjeneste. Og Arve Brun, som passerte 50 i fjor, og fortsatt står i arbeid. - De siste årene har jeg tenkt at når jeg er så nær en rekord, så er det artig å stå løpet helt ut, til 70. Dét er det jo ikke mange som har klart, og så er det spesielt artig at jeg ikke har hatt noe sykdomsfravær.
Dag og gjengen: ikke det største smilet akkurat her, men Dag er kjent som skiftets store humørspreder, den som alltid skaper liv rundt seg. Dette bildet er tatt høsten 2009, og vi kjenner igjen (f.v.) Kjetil Rendal, Eirik Solbakken, Dag og Kjell Antonsen.
Fryktet det verste, men… Og kan altså sluttføre en CV som er imponerende i sin enkelhet og stamina: 1972: ansatt i Norsk Hydro, avsnitt pakkeri, kai og lager. 1973: militærtjeneste. 1974: ansatt i Norsk Hydro, avsnitt fullgjødselfabrikken. 2022: pensjonsavgang. - Før jeg kom til fullgjødsla første gangen, fikk jeg høre at det var en forvisningsplass. Og første dagen ble jeg satt til å tømme mikrosilen – der brukte vi et stoff som støvet sånn at man blei ikkje utsjåanes. Jeg tenkte: her blir jeg ikke lenge! Men de neste dagene ble helt annerledes, og kjempebra – ja, jeg ville ikke byttet med noe annet! Når noen har spurt, har jeg alltid vært stolt over å kunne si at jeg jobber i Yara. - Årene har gått helt utrolig fort, spesielt de siste 10 årene! Og det er jo litt spesielt å skulle slutte når jeg trives så bra, men jeg vet jo at på 70, da MÅ jeg slutte.
Bortsett fra noen dager da ungene var små, da jeg ble hjemme fordi kona var syk......jeg kan faktisk ikke huske å ha hatt en eneste fraværsdag. Dag Johansen
Travle tider i vente - Men du slutter ikke for å slutte å jobbe? - Neida, jeg har plenty å gjøre heime. Jeg har både traktor og gravemaskin og 10 dekar med jord, og masse skog som skal tas ned. Til nå har jeg bygget to hus, og i sommer bygger vi ferdig huset til sønnen min på Grønøya. Så skal jeg totalrenovere huset etter svigerforeldrene mine, på Selstad, og så er det hytta ved Neverdalsvatnet….., ramser han opp. - Så nei, jeg blir ikke arbeidsledig! - Du kan det meste? - Ja, jo…jeg greier vel det meste. Og så er jeg flink til å spørre - jeg ringer til de som kan, og får råd fra dem, dét er viktig. - Så selv om det er trist å slutte, blir det godt å få bedre tid til ting heime, også. Men, for å få gjort alt som gjenstår, så er jeg avhengig av å holde meg frisk, så jeg håper helsa holder seg like god i mange år ennå!
Dag Gisle Johansen (69) Født i 1953, oppvokst på Neverdalsneset i Neverdal i Meløy. Sønn av Gisle og Dagny, og lillebror til Roy - han som har flyttet hjem fra Oslo og overtatt barndomshjemmet. Dag er gift med Vivian, og har sønnene Dan Robert (f. 1981, bosatt på Grønøya i Meløy), Lasse (f. -83, bor i Hammerfest) og Sindre (f. -87, Neverdal). Dag fikk først jobb i pakkeri, kai og lager i gjødselfabrikken som 18-åring, og etter militærtjeneste kom han tilbake - da som operatør i fullgjødselfabrikken. 25. juni 2022 har han jobbet på samme skiftet sammenhengende i 50 år - i 12 av disse var han skiftleder.
Tekst og foto: Edmund Ulsnæs