Aron nailer nota
Han har fersk utdanning som elektriker, men valgte heller jobb i et håndverk som er spesielt viktig for fiskeflåten. Etter ett år Aron Seljevoll fortsatt masse å lære, hos Meløy Notbøteri.
22-åringen fører den skinnende hvite spesialnåla gjennom nettmaskene i stort tempo. Å jobbe raskt og med kvalitet som notbøter – med enorme og verdifulle fiskenøter mellom hendene – dette krever sin kvinne og mann, og sin opplæringstid.
God trening
- Jeg liker treningen. Dette er fysisk arbeid, og god trening - som er bra for meg, smiler Aron med nåla.
- Og jeg liker praktisk arbeid bedre enn teori. Det er mye å lære og huske, her også, men jeg har heldigvis god tid på meg!
Aron fra Åmnes har passert sitt første år i Meløy Notbøteri på Halsa, en bedrift som snart passerer 30 millioner kroner i årlige driftsinntekter, og som med Aron har 11 ansatte. De 10 andre har til dels mye lengre fartstid. Noe som er fordel i faget, forteller sjefen oss.
- Jeg har vært her i litt over ett år, men det er masse jeg fortsatt ikke har lært, så da går jeg etter dem som har mer erfaring, og lærer på den måten, forteller Aron Seljevoll – 20-åringen er yngst og ferskest i staben ved Meløy Notbøteri.
Mye å lære
- Opplæringstiden for en notbøter er nokså lang – det er mange arbeidsoperasjoner man skal lære, og så bra at man jobber både presist og raskt, opplyser daglig leder Roy-Hugo Grønås.
- Aron har sklidd veldig fint inn hos oss, og gjør en god jobb! skryter han.
Idet Ny Næring er på besøk, er det fiskebåten «Thea Elise» fra Sørvågen i Lofotensom er innom for akutthjelp, og mannskapet er i jobb sammen med bøteri-staben i det voldsomme produksjonslokalet her på Sørheimbrygga.
- Jeg trives veldig bra – har gode kolleger, de er snille! smiler Aron.
- Trodde på forhånd at dette var veldig tungt arbeid, men dét går veldig greit. Man skal dra en del, og bruke krefter, men dette er en vanesak – du er ikke nødt til å være så stor og sterk, sier han som selv rager langt over 190 centimeter over bakken.
Jeg liker praktisk arbeid bedre enn teori. Det er mye å lære og huske, her også, men jeg har heldigvis god tid på meg! Aron Seljevoll
De der knutene…
Aron Seljevoll er sønn til Are og Kristine, og valgte etter grunnskolen elektrofag og læretid som elektriker. Fikk fagbrevet, men valgte altså en annen vei og jobb som notbøter fra april i fjor.
- Jeg tror ikke jeg har lært en tredel, engang, av det jeg må igjennom. Kim der borte, han har vært her i fem år, og det er fortsatt ting han ikke har lært. Vi begynner jo på 0, og det er ganske mange arbeidsoperasjoner man skal gjennom.
- Vi syr igjen hull i nøter, og lager nye nøter helt fra bunnen, setter sammen linet, for eksempel. Tauknytingen – den er det en del som sliter med i starten – vi ser det når vi har utplasseringselever. Det er ganske mange knuter å lære, og jeg er litt dårlig på navn, så…hehe.
- Men trives?
- Ja, veldig. Og så vet man aldri hvordan framtiden blir, men tror nok jeg blir her, ja.
Tekst og foto: Edmund Ulsnæs