Båtene som skapte historie
Denne nyhetsfortellingen begynner med et maleri av det som var, og fortsetter med råtøffe modeller av det som kommer. Pluss litt viktig krydder, da.
- Ansvaret for de ansatte og arbeidsplassene – det er dét vi husker best! husker Bjørg og Odd Sørheim over kaffe, vafler og krinalefse i Porsmyrveien 5. I dag er ekteparet 81 og 85 år på alder, og gjør seg klar til våronna i den store hagen på Halsa. På stueveggen (bilde to) henger Elling Andersens maleri – det som illustrerer fartøy-historien i familierederiet de drev sammen i en årrekke.
- Bortsett fra de aller største - Nergård-konsernet og Lerøy Havfisk- så er fiskebåtrederiene i Norge familievirksomheter, som oss.
- Nå er forresten blitt et av de 30 største rederiene i Norge! smiler Egil Sørheim.
Han ser på bilder og modeller sammen med Ny Næring. Båtene som siden 1952 har laget stolt historie for selskapene rundt «Meløyfjord» og «Selvåg Senior». - Den aller første båten vår var bygget i Storbritannia i 1893, og trebåten ble kjøpt av min bestefar Alfred og min far Odd i 1952 – den ble den første Selvåg. Men, etter få år ble den dratt opp i fjæra her i Halsabukta med kollfyr i treverket – der ligger det faktisk noen jernbiter igjen etter den fortsatt.
Nye Meløyfjord fra 2021 måler 45 meter og er 11 meter bred. Nye Selvåg Senior (leveringsklar i 2023) blir 80 meter lang og 16,2 meter bred. Vårt bilde viser det nok ikke, men disse modellene i bedriftens lokaler er i samme skala.
Det året det snudde
Begynner Egil, han som på tredje tiåret leder familiekonsernet fra Sørheimbrygga i heimbygda. Og, er viktig forteller når Ny Næring drar til med ei skikkelig båthistorikk-historie! For oss begynner den i Porsmyrveien 5, hjemme i stua hos Egils foreldre Odd (f. 1936) og Bjørg (f. 1940). - Etter tusenårsskiftet ble det laget bok om rederiet, og det var i den forbindelse at vi kom i kontakt med Sandnessjøen-kunstneren Elling Andersen, opplyser Bjørg.
Hun viser oss det store og flotte maleriet på stueveggen. I 2002 illustrerte kunstneren Sørheim-rederiets fartøyer samlet gjennom til da 50 år, helt fra den vi nevnte i 1952 og fram til den splitter nye «Selvåg Senior» - 120-millionerinvesteringen i 1999.
- Jeg husker at jeg i 1991 måtte låne penger på huset mitt for å kunne kjøpe ny sonar til 1,2 millioner, gliser Egil.
- Det hadde vært en del tøffe år, og vi fikk ikke finansiering! Med nye «Selvåg Senior» fra 1999, og grepene vi gjorde for å øke kvotegrunnlaget i 1996 – ja, da snudde alt.
Det hadde vært en del tøffe år, og vi fikk ikke finansiering! Med nye «Selvåg Senior» fra 1999, og grepene vi gjorde for å øke rettighetene – ja, da snudde alt. Egil Sørheim
Vær så god, her er båthistorikken som har bygget Sørheim Holding siden 1952. Kilde: Egil Sørheim.
Vil være i tet
Siste 23 år er nemlig historien om forbedret lønnsomhet og enda tryggere arbeidsplasser. La oss for eksempel høre hva Egil sier om det viktige året 2004.
- Det kom ny kvoteordning for kystflåten, og da startet vi Meløyfjord-selskapet, ved siden av Selvåg-selskapet. Der kjøpte vi i praksis fire fartøyer, og slo sammen til ett kvotesett.
Tidligere Rødøyværing ble kjøpt sammen med to andre fartøyer, og ikke minst Torgersen fra Brønnøysund – den som ble Meløyfjord fram til nybygget i 2011. …..som igjen er solgt etter at nytt nybygg ble døpt på sensommeren i fjor.
- I kystflåten er det kommet store endringer i rammebetingelsene fra myndighetene underveis, for eksempel på tillatt lengde og etter hvert en bedre løsning med lasteromsvolum som begrensning. Dette gjør at vi kan bygge båtene med mer hensiktsmessig lengde og bredde, og med plass til mannskap og utstyr på en ordentlig måte. Nye Meløyfjord bruker mindre drivstoff og har høyere fart enn noen av de foregående.
- Og skal vi være i tetsjiktet, slik vi ønsker, så ser vi at fartøyer fort blir umoderne. Da risikerer vi å miste konkurranseevne ute på havet og i klimasaken, understreker han.
- Skal vi være i tetsjiktet, slik vi ønsker, så ser vi at fartøyer må fornyes. Vi risikerer å miste konkurranseevne ute på havet og i klimakampen, forteller Sørheim-rederiets leder og hovedeier Egil Sørheim.
Skal fiske, ikke kjøpe/selge
Kort båt-oppsummert så er altså den opprinnelige Selvåg fornyet tre ganger, før det smått banebrytende nybygget til over 400 millioner kroner - som skal døpes neste sommer - blir den fjerde. Meløyfjord-historikken fikk du nettopp.
- Vi kan ikke hvile på det de før oss gjorde - det er ikke sånn verden fungerer. Jeg tenker først og fremst på hvordan vi skal posisjonere oss og gå videre. Viktigst er å ta vare på folkene våre – at de har det trygt på jobb og har trygge arbeidsplasser, sa Egil i et tidligere portrettintervju med Ny Næring.
Nå viser han oss to flotte modeller, i samme skala, av Meløyfjord 2021 og Selvåg Senior 2023. De pryder inngangspartiet i hovedbasen i Hamnbogveien og kan sees gjennom kontorvinduene. Så henviser vi til bildene i denne artikkelen, og du må gjerne fordype deg i tabellen med fartøy-historikken.
- Om vi tenker en tredje båt? Ikke slik vi ser det i dag. Husk at disse båtene er ikke akkurat gratis, og de skal drives, og drives lønnsomt, over mange år. Og våre selskaper skal jo ikke sånn sett drive med kjøp og salg av fartøyer – først og fremst skal vi aksle oss for å drive fiske best mulig!
"Våre selskaper skal jo ikke sånn sett drive med kjøp og salg av fartøyer – først og fremst skal vi aksle oss for å drive fiske best mulig!" - Egil Sørheim
Tryggere og bedre - Fisk har et globalt og stort marked i dag – etterspørselen er større, mer stabil og forutsigbar enn før. I tidligere tider var det mer fritt fiske, der den med best utstyr eller mest flaks alltid kom best ut. Samtidig var det en kostbar og uforutsigbar måte å sikre inntektene på, forklarer Egil Sørheim. Han mener også at dagens forskere er flinkere og viser større forståelse for det som faktisk skjer i havet. Og selv om mye i bransjen ikke er lett å ha kontroll på, kan en reder tross alt stole på at tildelt kvote kan fiskes og selges til forutsigbar pris. Bedre og mer forutsigbare tider, altså.
Tok nesten knekken - Det var en enorm jobb som nesten tok knekken på oss! Forteller Egil Sørheim om 1987, da Selvåg Senior skulle forlenges, få ny hekk, nytt overbygg og fryseri. Forskerne spådde nedgang i bestanden av pelagisk fisk og oppgang i torskebestanden. Sørheim satset på autoline og torskefiske for å få flere ben å stå på. - Men forskerne bommet radikalt, torsken forsvant og hele næringa stod i kne! Samtidig var bankrenta kjempehøy, så gjelda holdt på å velte hele virksomheten. I dag er gjelda enda mye høyere, men det er en annen balanse i forhold til inntekter og finanskostnader, smiler Egil.
Viktig lønnsevne
- Det er fortsatt en høyere risiko i fiskeryrket, og man er borte fra familien en måned av gangen. At man i fiskeriene da har lønnsevne, og lønn som er betydelig høyere enn en industriarbeider – dette er viktig for å kunne opprettholde den avløsningsordningen vi har, forklarer fiskebåtreder Egil Sørheim.
Uten rett mannskap er det nemlig ikke mulig å være best på havet, slik Egil vil. Mens de ansatte tidligere var to måneder ute, én hjemme, er 1:1-løsningen en ønsket selvfølge i dag.
Tekst og foto: Edmund Ulsnæs