• Ny Næring

Den spektakulære rutinejobben

600 meter over havet, helt øst i det enorme inntaksområdet for Nord-Europas største vannmagasin. For Statkrafts fjell-lag er oppdraget en ordinær rutinejobb – de utfører den som så mange ganger før. Men alt rundt jobben er alt annet enn ordinært.



I et kort tidsvindu der smeltingen er over, og før en ny vinter fryser landskapet, må jobben gjøres. Flere titalls bekkeinntak til Storglomvatn skal renskes og gjøres klar til neste voldsomme vanninntak.


«Noen blir stressa over å ha helikopteret hengende over seg. Men det er bare å puste med magen og gjøre som du får beskjed om», har de fortalt meg. Før nå har Ny Næring fått være med på vårt mest spektakulære oppdrag noen gang, og vi akkurat har steget ut. Ned på kne, blikkontakt med piloten, holde hardt på ryggsekken og lua. Rrrrrrråååuwwww! roper AS 350 B2-maskinen. Og borte.

- Det er om å beholde roen, være oppmerksom, slik at det ikke skjer noe. Jobben er ikke så komplisert, egentlig, men det er ganske tungt arbeid. Vi begynner fra morran, og driver på til klokka 6 hver dag, forteller Svein Arve Hansen.

Han leder arbeidslaget som nå er fraktet til sitt andre bekkeinntak for dagen, det største av dem alle. Rista skal renskes for små og store steiner – tungt og manuelt arbeid. Resten av jobben gjør naturen selv, de enorme vannmassene som venter på å slippe gjennom lukene og blåse kamrene rene.

- Utrolig spennende, dette er min først gang! Jeg er veldig stolt av folkene våre og det de får til! gliser Fred Inge Kristensen – kraftverkssjefen som er med til bekkeinntak for første gang. Med hånden på hjertet innrømmer at han ikke ante hvor svært alle ting er, i lederjobben han takket ja til i fjor høst.

- Vi har gjort dette for Statkraft, Statnett og linjebyggere i 30 år. Akkurat denne jobben er av typen normaljobb for oss, sier han som i de neste timene skal gjøre den mest spesielle jobben av dem alle.

Leif Martin Hansen. Entreprenøren har nettopp demontert egen gravemaskin, fått den fløyet til fjells og brukt en halvtime på å montere den sammen igjen.


Det er om å beholde roen, være oppmerksom, slik at det ikke skjer noe. Jobben er ikke så komplisert, egentlig, men det er ganske tungt arbeid. - Svein Arve Hansen


Under Skjelåtinden

Så har vi endelig skjønt det. «Ijnnst ijnni Beiarn» – det er et faktisk sted i verden. For det er der vi står nå, på rundt 630 meters høyde over havet, i det innerste innlandet Nordland har å by på. Dette er området der Beiarn møter Rana, Rana møter Meløy og Meløy møter Gildeskål. Rett over hodet vårt henger to helikoptere – grunnen rister i hele det trange dalføret absolutt lengst sør i Beiardalen. Og rett vest for oss ruver Skjelåtinden, det høyeste fjellet i både Meløy og Beiarn, og hadde vi stått der oppe på 1.637 meter nå, ville vi sikkert sett bort til Storglomvatn. Nord-Europas største vannmagasin, som hele denne artikkelen på et vis handler om. Øvre Beiarelv er det største av alle bekkeinntakene til Svartisen Kraftverk – gigamaskinen du vet i Kilvika, Meløy – den som får mat fra Storglomvatn, dit bekkevann føres fra 4 kommuner, og gjennom nær 10 mil med tunneler.

- Vi begynte mandag, og er fordelt på 2 lag. Til og med torsdag rekker vi forhåpentligvis de 12 inntakene i Beiarn. Så er det Holandsfjorden neste uke, forteller Svein Arve.

- Det er nå jobben må gjøres, og vi har bare et kort tidsvindu – når smeltingen har stoppet, men før vinteren. Uansett blir været en stor faktor, både for flyging, transport og selve arbeidet. Akkurat nå er det fint, sier Leif Martin.

Fjell-laget på jobb for Statkraft: fra venstre Fred Inge Kristensen, Anna-Elisabeth Kristiansen, Svein Arve Hansen og Richard Ragnvaldsen.

Det er nå jobben må gjøres, og vi har bare et kort tidsvindu – når smeltingen har stoppet, men før vinteren. Uansett blir været en stor faktor.

- Leif Martin Hansen


Været bestemmer

8 dager tidligere: Einar Lorentsen sitter på kontoret sitt i den lokale Statkraft Energi-basen på Fykan ved Glomfjord. Herfra koordinerer vedlikeholdslederen de årlige rensking av bekkeinntak-jobbene, slik han har gjort det helt siden 1991.

- Inntaket Øvre Beiarelv ble ekstraordinært i år, fordi vannet har presset så mye stein inn i elveleiet. Det som skjer da, er at mye vann går ut i terrenget, slik at det går tapt for oss. Derfor må vi fly inn gravemaskin for å plastre elveleiet på nytt. Leif Martin Hansen er en dyktig entreprenør som kan håndtere dette – han har gjort det mange ganger før. Og så er det helikopterpiloten, forklarer Einar.

Ja, for spesielt den erfarne piloten Bård Olsen er viktig for sikker og effektiv utførelse. Allerede i 2000 gjorde han denne jobben første gang for Statkraft, og deretter årlig. Tidligere i selskapet Helitrans, og nå som pilot for Arctic Aviation i Bodø. Bård kjenner bekkeinntakene bedre enn de fleste.

- Det spesielle med disse oppdragene er jo at det er hvert år. Og at de må utføres i til dels veldig krevende terreng, der været også spiller veldig inn på hvordan vi må opptre. Noen bekkeinntak er vanskelig å komme inn til, sier Bård.

Statkraft-lagene har klær, mat og utstyr for å kunne overnatte ute, eller gå hjem til fots. De har nødpeilesender og satellitt-telefon. Været kan ikke kontrolleres, og plutselig kan det hindre helikopteret fra å hente dem ut.


Vi har stort og tungt utstyr, og flys inn i utilgjengelig område med bratt terreng, så dette er risikabelt. Derfor er vi veldig nøye med sikker jobb-analyser.

- Einar Lorentsen


Arbeid med risiko

Sikkerhet. Erfarne Statkraft-ansatte i kraftsverksgruppa har gjort jobben mange ganger før. Da kan det være menneskelig å bli mindre på vakt, ta litt lettere på ting?

- Vi har aldri hatt uhell på disse jobbene, for folkene våre er veldig nøye på risikovurderingen. Men, vi har stort og tungt utstyr, og flys inn i utilgjengelig område med bratt terreng, så dette er risikabelt. Derfor er vi veldig nøye med sikker jobb-analyser og egen gjennomgang på alt som har med helse, miljø og sikkerhet å gjøre. Slik gjennomgang har også pilotene med oss, forteller Einar.

Apropos sikkerhet. Fjellene er bratte, snøsmeltingen stor og vannmengdene uendelige. Det er ikke uvanlig at det oppstår ras ved bekkeinntakene, og noen av dem gir små og store skader på Statkrafts betongkonstruksjoner – kamrene under store rister som er reservoar for stein og sedimenter.

- Når inntakene våre får skader, kan Statkraft gå glipp av store mengder vann som egentlig skulle gått inn i tunnelsystemet ned mot kraftverket. Dette er en viktig del av det årlige vedlikeholdet, der bekkeinntakene skal være klare for å ta imot når ny vannsmelting begynner, opplyser Einar.



Svett jobb, store mengder

Tilbake der de to helikopterne har levert alle mannskaper og utstyr, høres det nå bare naturlig støy fra elva, ned mot kammeret. Svein Arve Hansen (48) og laget er hans godt i gang med sin del av jobben. Selv møtte han de første kraftstasjonene under læretiden som industrimekaniker hos Bodø Energi – senere jobbet han 6 år for REC Wafer i Glomfjord og deretter som utleid til Equinor og Aker Kværner. Nå er det blitt 9 år for Statkraft.

- Å renske et bekkeinntak som dette betyr at vi gjør ren den store rista på toppen, pluss av vi tømmer kamrene for stein og grus. Dette gjøres hvert år, og det er ganske store mengder, smiler han.

Rista, da snakker vi rett og slett om grafse, spade og spett, for de tre som akkurat nå jobber sammen med ham. Den ene etter den andre må kaste arbeidsjakka, svetten siler for både Richard Ragnvaldsen, Anna-Elisabeth Kristensen og Svein Arve selv. Kraftverkssjefen, Fred Inge, er ekstramannskap denne turen, og sparer seg heller ikke.

- De digre kamrene under oss hindrer at stein og grus går videre ned i tunnelsystemet. Det samler seg opp store mengder inni her, og jobben vår er å få dette ut, gjør det ren. Når vi åpner lukene, så blåser elva det rent, forteller Svein Arve, som beordrer lukene under bena våre opp og ned, opp og ned, hjulpet av hydraulikkaggregatet som også kom inn med helikopteret.



10 mil tunnel

- Tilløpssystemet til Svartisen kraftverk samler smeltevann fra isbreene, annet smeltevann og regn, og i alt har vi 52 slike bekkeinntak, har Einar på Fykan forklart oss.

- 35 prosent av alt vannet inn til Storglomvatn kommer gjennom tunnel-nettverket der bekkeinntakene inngår, mens om lag 30 prosent kommer fra breene som kalver i vannmagasinet. Nesten 10 mil med tunneler frakter vannet inn – dette er tunneler som stort sett er boret med fullprofilmaskin, den største tunnelen har en diameter på 8,5 meter.

Og på 52 steder er det altså sprengt åpning fra tunnelene opp i dagen for å lede inn bekkevann, nemlig bekkeinntakene. Til dels voldsomme betongkonstruksjoner som skal lede vannet rett vei ned i tunnelen. Blir bekkeinntaket skadet eller blokert, forsvinner store verdier, altså vann, ut i naturen.

- Kammeret blir som et reservoar for stein og sedimenter, og har inntaksrist og spyleluker. Øvre Beiarelv er det største inntaket, og her snakker vi om store mengder som samles opp i løpet av et år, kanskje 600 kubikkmeter (et normalt lastebillass med grus eller pukk er 9-10 kubikkmeter, red. anm.), som må spyles ut, forteller han.

Noen bekkeinntak er raskt inspisert, andre krever hele dagen å klargjøre. I fjellområdene over det enorme vann-reservoaret i Meløy jobber 6 ansatte 12-timersdager i ett-par hektiske uker rett før vinteren overtar, og til de ulike bekkeinntakene løftes de raskt og effektivt med helikoptrene fra Arctic Aviation.


Ordinært spektakulært

Glomfjord-entreprenøren Hansen Maskin og Transport har vært en viktig samarbeidspartner for Statkraft i noe sånt som 30 år. Innehaver Leif Martin Hansens gode kompetanse har gitt økning i driftsinntektene hvert år siden 2015, og i fjor hoppet inntektene til 15,6 millioner kroner, etter 9,9 millioner året før.

- Når helikopteret har fraktet maskinen vår opp i deler, har vi jo bare hendene å hjelpe oss med. Så det utstyret vi bruker, får du ikke kjøpt i butikken – det er modifisert og tilpasset av oss selv, forteller Leif Martin.

Når vi sperrer øynene opp over både fraktingen, monteringen og hans egen jobb i gravemaskinen i bekkeleiet, så er dette for ham et helt ordinært oppdrag. For Statkraft er han mannen som hentes inn når bekkeinntakene blir kompliserte å renske, slik som her. Av og til må det sprenges. Slike jobber for Statkraft, Statnett og byggere av kraftledninger – dette er en viktig del av årsmengden av oppdrag for Leif Martin og staben på 8.


Jeg kan ikke sitte på et kontor og se på tegninger – jeg må ut i felten og se hva dette er og den jobben folkene våre gjør!

- Fred Inge Kristensen


Sjefen er stolt

I 4-5 timer har Ny Næring vært flue på veggen i det trange fjell-passet. Hardt arbeid har vært utført rundt oss, men elva har overdøvet alle lyder. Nå hører vi lyden nærme seg, den som overdøver også elva. Helikopteret kommer, og vi tar oppstilling. På få minutter er både mannskaper, gravemaskin og alt utstyr fraktet ut – neste oppdrag venter for laget. Svein Arve og kollegene fra Statkraft skal til den lokale overnattingen for en dusj, tørking av klær, felles middag og en fortjent hvile før neste dag venter med nye bekkeinntak.

- For meg er det utrolig viktig å få oppleve og være med på disse jobbene. Jeg kan ikke sitte på et kontor og se på tegninger – jeg må ut i felten og se hva dette er og den jobben folkene våre gjør, sier kraftverkssjef Fred Inge Kristensen etter turen.

- For meg dreier det seg om å se og lære av de flinke folkene våre, og sørge for at de har mat og klær og kan gjøre jobben de er så flinke til. Dette er stort og imponerende å få være med på, og jeg er utrolig stolt av mine ansatte!

Tekst og foto: Edmund Ulsnæs

983 visninger

Ny Næring AS
Spilderneset 12, 8150 Ørnes
Tlf. 468 92 099

E-post: post@nynaring.no

Vi bruker EHF-faktura

Org. nr. 921 567 995

©2020 by Ny Næring