En du vil ha i lomma
Med en stoisk ro, sitter Nils framfor meg med et lunt smil i munnviken. Dette er en kar Ny Næring gjerne skulle hatt i lomma til enhver tid. Du blir å skjønne hvorfor.
Blikkenslageren og mekanikeren jobber i vedlikeholdsavdelingen til Cargill. Cargill er én av tre tunge produsenter av laksefôr i Norge. Bedriften med 52 ansatte på Halsa er i gang med høysesong og vi har fått snakke med en av Cargills ansatte med tonnevis av erfaring, som er hovedtillitsvalgt for mange av de ansatte, og i tillegg verneombud. På fritiden er det seiling som gjelder.
- Det startet med at jeg skrudde sund vekkerklokka til mamma og stereoen til broren min. Var spennende når delene spratt ut og skulle inn i det samme hullet – og igjen skulle få det til å gå! Ikke alt som gikk like bra, ”men prøva no”, smiler Nils Nilsen (55).
Først fisker, men egentlig mer av en mekaniker og altmuligmann! Nils Nilsen fra Moskenes er i dag bosatt på Halsa, og fast ansatt i verkstedene hos Cargill.
Tidlig krøket Lofotgutt - Jeg har skrudd sammen med faren min siden jeg var liten og fant tidlig ut at jeg fikk ting til å fungere. Som 7-åring begynte jeg som tunge-skjærer og 10 år gammel begynte jeg å henge line, for så å dra på havet. Vi begynte tidlig, forteller Nils. Han husker fiskebåtene kom hjem på lørdagene, der han og andre barn skar tunger på nattmorgenen. - De voksne passet på og gav oss mat. Det var en annen tid, vi fikk være med, det får de ikke i dag.
Nils forteller de lekte som andre unger, men forskjellen var at de fikk lov til å arbeide og å tjene penger til å kjøpe både sykkel, moped og bil.
- Vi sto på kaia med de store knivene og klødde oss i hodet imens vi venta. Redningsvest var et fremmedord, dét var noe gamle greier som hengte i båten som noen hadde funnet på rek. - I dag får unger knapt nok holde en kniv i handa, sier Nils rolig og strekker litt på armene.
Vi sto på kaia med de store knivene og klødde oss i hodet imens vi venta. Redningsvest var et fremmedord, dét var noe gamle greier som hengte i båten som noen hadde funnet på rek. - Nils Nilsen
Allsidig mekaniker Faren var fisker, men Nils delte ikke den interessen nevneverdig. - Jeg var jo med på arbeidet, og lærte det. Det der var jo enkelt, kjempe-enkelt! legger han ettertrykkelig til. Men for Nils var det mekanikk som lå hans hjerte nærmest. Han begynte å jobbe på et mekanisk verksted, der han overhalte båter, skiftet og reparerte båtmotorer. Få vet at Nils var en av de som tidlig var ute og guidet turister i Lofoten, i tillegg til å jobbe som kelner og servitør i bar. - Jeg og en kompis kjøpte en 62 fots kutter som vi kjørte turister med. Vi tok de med på fisketurer og fire forskjellige guide-turer som strakk seg fra tre til åtte timer. Artige tider, tilføyer den allsidige mannen.
Telefonsamtale endret alt
- Det er i grunnen tilfeldig at jeg flytta til meløyfjæringen, sier Nils, og forteller om telefonsamtalen fra filleonkel Arne Åbotsvik i Glomfjord Blikk, som ba ham om hjelp et par måneder. - Jeg skulle jo egentlig på havet igjen, men sånn ble det ikke.
Hos Arne jobbet han som blikkenslager og altmuligmann. - Jeg fikset alt fra lagere som var ødelagt, til ventilasjon i hus - alt mulig. Og siden jeg har vært på mange bygg og holdt på med mange prosjekter, ble jeg ofte den som ble sendt ut på egne prosjekter, forteller han. Nils tilbragte blant annet fire måneder ute på ei øy, for å montere ventilasjon i en skole. - Man kunne ikke dra hjem etter arbeidsdagen, man var der til man var ferdig, sånn var det da. Mye måtte organiseres på forhånd av utstyr og bemanning, forteller Nils.
- Etter 20 år hadde jeg ennå ikke fått oppsigelsen, hehe, så da sa jeg opp og begynte for meg selv. For jeg fikk rett og slett lyst til dét! Jeg hadde alt av utstyr og spesialverktøy jeg trengte, og satte i gang å gjøre jobben.
Nils forteller han jobbet kun mot bedrifter, hovedsakelig med teknisk isolering og ventilasjon på nybygg i Bodø. Oppgavene innebar blant annet å levere ventilasjonsmontering, monterte opp alt i fra maskin, rør, dragere og takgjennomføringer.
Til Cargill
- Jeg var mye her, sier Nils og viser til arbeidsstedet vi nå er på. Nils har tatt oppdrag for Cargill siden oppstarten av fabrikken, gjennom Glomfjord Blikk og sitt eget firma. Han har opparbeidet massiv erfaring og kjenner fabrikken ut og inn.
- Året før jeg ble ansatt var jeg leid inn på heltid. Så ble stillinga utlyst – da ”pekka jeg på døra” og sa jeg kunne søke, smiler han. På spørsmål om han savner å ha sitt eget firma, så er det friheten det innebærer.
- Når sola skinner, så kunne jeg bare ta seilbåten og dra ut. Men, samtidig er jeg jo ganske fri - arbeidsgiver er veldig grei med at vi få ferie når vi ønsker det. Og vi opparbeider oss mye flexi-tid på verksted-siden.
Mye latter og moro på jobb – her er Nils sammen med vedlikeholdsleder Are Morten Solsvik.
Alltid en løsning
På spørsmål om det hender at han ikke finner ut av ting, svarer han at det kan være utfordrende iblant når man står der alene og ikke helt skjønner hva det er for noe som er galt. - Men, du finner ut av det. På ett eller annet vis finner du ut av det. Sier Nils overbevisende. Ja, Nils fikser. Og Ny Næring tenker det må være litt av et ansvar å ha på sine skuldre.
- Ha-ha, jeg blir ikke tung i skuldene av det her! Her fikser vi alt fra den minste elektronikken til en kjele som har stoppet - hva som helst. Jeg har vært her så lenge at jeg vet hvor ting er og hvordan og hvorfor det fungerer. Noe elektronikk kan bli tøft, – men vi får det til! Jeg blir nysgjerrig på hvordan det er mulig å bli så god på å fikse alt mulig og Nils kommer med noen kloke betraktninger som jeg og dere lesere kan ta med oss videre.
- Det er ikke noe som er umulig, dét finnes ikke. Sier Nils med overbevisning, og setter seg mer til rette i stolen. - Egentlig går det bare på å finne løsning på problemet. På ett eller annet vis får man det til. Alt, kan løses! Og ta barna med, begynn i det små og la de prøve. Fortell dem hva de skal være forsiktig med, og vær tilstede. Dét bygger selvtillit, og man tør å prøve og finne ut av ting selv, sier Nils.
Men, du finner ut av det. På et eller annet vis får man det til. Alt kan løses! - Nils Nilsen
Berømmer medarbeidere
Jeg informerer ham om at Ny Næring skulle hatt han i lomma til enhver tid. Da er Nils på nøkternt vis snar med å fordele æren på alle elektrikerne og mekanikerne hos Cargill.
- Vi er alltid en elektriker og en mekaniker sammen på skift. Vi utfyller hverandre med kunnskap og lærdom og vi hjelper hverandre. Det er et godt arbeidsmiljø her. Vi er flere på skift som kan mye om det mekaniske, så da koker vi hodene sammen og så får vi til noe, eller finner ut av det. - Det er en komplisert fabrikk med mye forskjellige maskiner. Fabrikken går 24/7 når det er full produksjon. Så er det noe som er feil, må du ut og reparere det. Om klokken er tre på natta tar vi ikke hensyn til. Fabrikken må gå, sier mekanikeren.
- Du har vært fast ansatt halvannet år og allerede blitt hovedtillitsvalgt og verneombud?
- Kanskje fordi jeg er svær i kjeften? Er det noe, brøler jeg det ut, og sier «sånn kan det ikke være, dette må vi snakke om»! humrer Nils. - Som verneombud er vi flere - jeg har verkstedet som mitt hovedområde. Dét innebærer ansvar i og med at jeg her kan stoppe arbeidet, når man må vurdere forsvarlighet. Og da er det stopp, sier Nils alvorlig.
Det meste er enkelt
Seiler-hobbyen startet med at han så på seilbåt, og syntes det så artig ut. Vi lurer på om han hadde erfaring med seilbåt før han kjøpte den?
- Neh, hadde aldri prøvd, jeg dro bare i noe tau, så spratt det ut et seil her og der! sier lettheten selv. - Jeg kjente ingen som kunne seile, men etter jeg kjøpte båten fikk jeg flere venner som har seilbåt, og plutselig har du masse kompiser som kan seile – og som kan fortelle hvordan jeg skal gjøre det, så fikk jeg det til!
- Når man får litt erfaring og skjønner hvordan det funker, så lærer man det. Det er ikke så komplisert - når man skjønner det er det veldig enkelt, slik er det med det meste.
- Det eneste jeg ikke er god på er data - vi er skikkelig uvenner, flirer Nils. Men ellers kan han det meste.
Seiling og samboer
Så snart det er sol tar Nils med seg samboer og drar ut med seilbåten. - Jeg liker å seile med samboeren min. Hun har vært mye i motorbåt og jeg er båtvant, hun tar seg av styring og jeg seilene. Vi har et godt samarbeid der. Det er på havet med sin samboer Nils henter energi og kobler av. - Jeg ser på en utsikt som forandrer seg hele tiden, og at fjellene flytter seg imens jeg navigerer. Du må passe på og vite hva du styrer med. Men da slepper jeg av.
Vi registrerer at det kan tenkes at man blir en fikser av å være mye sammen med Nils.
- At samboeren blir med, dét er kjempebra - hun er glad i det der. - Vi skulle kappseile, og i et uoppmerksomt øyeblikk kom en fallvind og la hele seilet i havet. Båten sto 45 grader. Men da var hun der og fiksa det, tok ut seilet og rettet den opp! Da ble jeg imponert, blunker Nils stolt.
- Det var det bare å seile videre - sikre båter sånn sett.
- Er det noe du ikke kan?
- Det eneste jeg ikke er god på er data - vi er skikkelig uvenner, fnyser Nils lett.
- Det bare funker ikke når jeg begynner å trykke – da er det enten oppdatering eller noe annet. Da snur jeg meg også går jeg. For dét har jeg ikke tid til - hata det der! avslutter veteranen med et stort smil.
Nils Nilsen (55) Som en av syv søsken ble han født og oppvokst på Moskenes. Jobbet tre år på fiskebåt etter grunnskolen, før han gikk på land som mekaniker i verksted på Reine i 8 år. Så til Meløy som blikkenslager og mekaniker i tidligere Glomfjord Blikk. Startet bedriften Nord-Norsk Montasje AS, før han ble fast ansatt for Cargill, og bor i dag på Halsa. Nils har barna Frank (30), Signe og Sindre (tvillinger, 20) og er samboer med Tove Mikkelborg fra Støtt.
Tekst: Irene Granberg. Foto: Edmund Ulsnæs