Fast hos Elektro
- Nå er jeg helt på egen hånd, med ansvar for eget arbeid – så nå begynner den virkelige læringa, forteller Lasse André Hanssen (20).
- Lasse er en bra kar, og vi er veldig glade for å ha fått han permanent på laget, sier Roger Stormo, daglig leder hos Meløy Elektro.
Lasse begynte læretiden hos Meløy Elektro for 2,5 år siden. Før det gikk han elektrofag grunnkurs på VG1 og EL-energi på VG2, ved Meløy videregående skole. - Jeg har alltid syntes elektrofaget har vært spennende, men det var også viktig for meg å velge et yrke jeg kom til å få fast jobb i, forklarer Lasse. Da fagprøven var bestått 15. januar, lå kontrakten om fast jobb klar på bordet. For denne bedriften betyr rekrutteringen av lærlinger mer enn bare behovet for arbeidskraft. - Jeg synes det er viktig at man som lokal aktør tar ansvar for at ungdommen får seg ei utdanning, og kommer seg i jobb, forteller Roger Stormo, daglig leder i Meløy Elektro.
Stort sett travelt
Læretiden som elektriker inneholder mye fagstoff og det er ikke uten grunn at den er satt til to og et halvt år, kontra to i andre fag. - Fagprøven gikk over en arbeidsuke, og listen med oppgaver var mange. Det er mye forskjellig man skal vise at man har lært, så det ble litt travelt på slutten der - det må jeg bare ærlig innrømme, ler den nyutdannede elektrikeren. - Men sånn er jo jobben også. Vi har mye å gjøre, og det er viktig å være så effektiv som mulig for å yte best mulig service, fortsetter Lasse.
Viktig for samfunnet
Lasse gjør en viktig jobb. Å utføre elektrisk arbeid krever at man har autorisasjon, og ifølge Statistisk Sentralbyrå spås det mangel på elektrikere – både med og uten videreutdanning - i årene som kommer.
- Det aller beste med jobben er å føle at man gjør noe viktig - at man er med og bygger opp samfunnet med sine egne hender, fastslår han.
- På sikt ønsker jeg å utdanne meg videre til energimontør – for å ha flere ben å stå på i fremtiden. Men akkurat nå er det bare sabla deilig med fast jobb, og ikke minst bedre lønn! smiler han.
Lasse André Hanssen
Tekst og foto: Synne Bakken Ulsnæs