Til minne om Johannes Ellingsen
Mister Røykalaks, den superspreke pensjonisten, han som alltid var på farten - for å møte kjenninger eller kanskje med en laksegodbit til tidligere arbeidskamerater - eller kanskje stående ved dreiebenken, ofte for å lage et verandaflagg-feste til en nabo. Ja, nå er han gått bort, etter et liv som ble ut over det vanlige langt og innholdsrikt. 1. juli i år døde Johannes Ellingsen «med støvlene på» - akkurat slik han selv ville ha ønsket det.
Johannes Elllingsen gikk bort 1. juli i år. Her har sønnen Jan tatt bilde 30. mai – det siste besøket til heimgården på Åmnes i Meløy. Foto: Jan Ellingsen
Innspilling av dokumentarfilmen om «Operasjon Muskedunder». Foto: Jan Ellingsen
I desember i år skulle han blitt 100 år, Johannes. Slik ble det ikke. En av de siste dagene i juni hyret han på seg arbeidsklærne, seg selv lik. For plenen måtte slåes, og Johannes steg på plentraktoren som så mange ganger før, her i Jæraveien 4 i Glomfjord. Sønnen Jan hadde advart ham på telefonen: «Vær forsiktig, og styr unna det bratte partiet ned mot bekken». Så kom likevel telefonen til Jan noen timer senere – Johannes hadde veltet og fått traktoren over seg. Noen ribbein fikk gjennomgå, og det var rett til sykehuset. Der pådro han seg etter hvert lungebetennelse, og kom aldri ordentlig til hektene igjen. Lungesykdommen Kols, etter hans mange år som røyker i yngre dager, gjorde ikke tilstanden bedre. Johannes sovnet stille inn, på ettermiddagen den første dagen i juli i år.
På fjelltur, usikkert år. Foto: privat
- Han snakket senest i pinsen om hvor utrolig sprek han følte seg, så det er på en måte litt bittert at det skulle ende på denne måten. Samtidig vet vi at han ønsket å «dø med støvlene på», og ikke på sykehjem. Han måtte alltid ha noe å gjøre, helt til det siste. Så da ble det jo slik det burde være, på et vis, selv om det er veldig trist at han er borte, forteller sønnen Jan Ellingsen og hans kone Karin til Ny Næring.
Jan er nettopp blitt pensjonist fra jobben som flygeleder i Bodø, og bor i dag på Ørnes, der han og Karin har overtatt huset etter hennes foreldre, Kristoffer og Lise Nilsen.
- Pappa var en arbeidsmaur, svarer Jan når vi spør hvordan han husker faren.
- Og veldig nevenyttig – han kunne det meste og lagde det meste på dreiebenken hjemme. Ikke få hus på Jæra har veranda-flaggstenger han har smidd. Og røykalaksen… han la alltid noen pakker røykalaksi baksetet når han skulle ut med bilen. For «Jeg kan jo møte noen på turen!», smiler Jan og Karin over minnet av Johannes.
Jan Ellingsen og kona Karin, nå bosatt i Spildra ved Ørnes. Foto: Edmund Ulsnæs
Født ble han i Yttergården på Åmnes, 10. desember i 1920. Moren Jenny ble hardt prøvet da mannen Harder Olai kullseilte og omkom på Meløyfjorden i 1928. Jenny måtte alene ta vare på de 8 barna, der Johannes var nummer 3 i rekken*. Naboene hjalp til – faktisk skal det ha vært avholdt auksjon for å skaffe penger til Jennys låneavdrag. Spesielt eldstejenta Dagny, men også de andre søsknene, måtte dermed tidlig ut i arbeid – Johannes var for eksempel ung motormann på en lokal fraktebåt. Under krigen var han mannskap på tyske A/S Nordags transport av folk og utstyr over Fykanvannet, for kraftutbygging. På et tidspunkt rømte Johannes faktisk hjem til Åmøy, men ble hentet tilbake til tjeneste for okkupasjonsmakten. I 1943 giftet han seg med Esther, datteren til Inga og Edvin Benjaminsen, og de to hadde gjennom årene bolig i Øvregate og Nedregate på Jæra og i Murgården i Glomen før de igjen slo seg til ro i Jæraveien 4, der de faktisk hadde bodd den første tiden som par, hos foreldrene til Esther.
Sent 1940-tall - Johannes og Esther med eldstedatteren Kirsten, i Yttergården på Åmnes. Foto: privat
Johannes ble født samme året som Glomfjord Kraftverk på Fykan kom i drift for første gang. Så var det altså i 1946 at han selv, som 26-årig maskinmesterassistent, ble ansatt i driften av det samme kraftverket. Som gjødselfabrikken til Norsk Hydro i Haugvika var Glomfjord Kraftverk en meget utpreget hjørnestein, og en uunnværlig bygger av lokalsamfunnet vi i dag kjenner.
- Drivkraften til å bli i Glomfjord var nok at han ble gift med mamma – det var viktig for ham å ha en stasjonær jobb nært familien. Men som motormann som likte seg i et verksted, fikk han også utfolde seg godt i den nye jobben. Han var på ‘Brettet’, der de gikk skift for å passe maskineriet. Pappa syntes Statkraft var en veldig fin arbeidsplass, fram til han gikk av med pensjon i 1986-87, forteller Jan.
På 'Brettet' hos Statkraft på Fykan. Foto: Jan Ellingsen
99 år, 6 måneder og 21 dager. Johannes Ellingsen fikk et lengre livsløp enn de aller, aller fleste, fram til han gikk bort i sommer. Jan og Karin forteller om de 9 barnebarna, 17 oldebarna og 1 tippoldebarn – snart kommer nummer 2. Og de forteller om da de gode Jæra-naboene Lillan og Tage Westli Nilsen kom på døra til den skøyteinteresserte Johannes, medbringende tidligere verdensmester Jeremy Wotherspoon – Johannes serverte selvsagt kaffe og vafler. Og om Johannes sin deltakelse i Tom Edvindsens Operasjon Muskedunder-dokumentar fra 2017, selvsagt med røykalaks på filmsettet.
- Pappa hadde mange venner, og han både fikk og delte ut mye hjelp til alle rundt seg. I bisettelsen fra Glomfjord kirke 10. juli var det et hav av blomster, og seremonien var overveldende. Det ble et verdig farvel med en hedersmann, forteller Jan og Karin.
Johannes i 2012, med barnebarna Marcus og Jesper. Foto: Jan Ellingsen
* Johannes’ søsken var Dagny (f. 1918), Kåre (f. -19), Ole (f. -22), Odd (f. -23), Mary (f. -24), Per (f. -26) og Harriet (f. -27). Alle guttene er i dag gått bort, mens jentene fortsatt lever. Johannes’ barn er Kirsten (f. 1944), Bodil (f. -48), Inger-Eli (f. -51), Wenche (f. -52) og Jan (f. -55).
Tekst: Edmund Ulsnæs